Marknadslabben
Ein avlingssvikt og ein dominerande leverandør pressar matprisane. Skil mellom kurveskift, marknadsmakt og fordeling.
LK20 · SOK01-04 · VGS
Du leier eit uavhengig økonomisk råd. Les data, prøv ut modellar og gi råd når marknad, arbeid, prisar, fordeling og klima dreg i ulike retningar.
Kampanjen
Start med grunnmodellane, eller finn eit tema du vil fordjupe deg i. Framdrifta blir lagra separat for SØ1 og SØ2.
Marknad, krinsløp, vekst, arbeid og prisar – verktøya du treng vidare.
Ein avlingssvikt og ein dominerande leverandør pressar matprisane. Skil mellom kurveskift, marknadsmakt og fordeling.
Ein lønsam fabrikk skyv miljøkostnader over på andre. Samanlikn bedrifts- og samfunnsøkonomisk resultat.
Eit budsjett skal stabilisere økonomien og byggje kapasitet. Bruk reallikninga utan å forveksle identitet og årsak.
BNP veks, men medianinntekta fell og utsleppa aukar. Undersøk kva veksttalet viser – og skjuler.
Ordrane fell samstundes som helse- og teknologibedrifter manglar folk. Skil konjunkturarbeidsløyse frå strukturelt mistilhøve.
Importert energi løftar prisane medan aktiviteten blir svekt. Rekn ut veksten i KPI og unngå mekanisk renteanalyse.
Politikk, finans, fordeling, klima, valuta og handel blir kopla saman.
Lågkonjunkturen krev handling, men verkemidla har tidsetterslep, importlekkasje og institusjonelle grenser.
Bustadprisfall blir banktap og kredittbrems. Skil likviditet frå insolvens og spor sjokket inn i realøkonomien.
Gjennomsnittsinntekta veks, men dei nedst i fordelinga blir hengande etter. Bruk median, Gini og fattigdomsmål utan å skjule verdiprioriteringar.
Ein utsleppsintensiv industri skaper arbeid og eksport, men òg ein ekstern klimakostnad. Samanlikn avgift, kvote, regulering og støtte.
Krona svekkjast mot euro. Import blir dyrare, eksportinntekter meir verdt og éin-til-éin-forklaringar utilstrekkelege.
Toll kan skjerme ein næring og samtidig gjere innsatsvarer dyrare. Bruk alternativkostnad og drøft omstilling.
Aldring, svak produktivitet, klimaomstilling og lågare petroleumsinntekt krev ein robust plan – og evne til å møte nye sjokk.
Nye marknader og strukturelle val krev at modellane blir brukte meir sjølvstendig.
Husleigene stig medan bygginga fell. Skil kortsiktig knappleik, langsamt tilbod og tiltak som kan bli bakt inn i prisane.
Effekttoppane aukar, nettet er fullt og éin netteigar har monopol. Skil monopolregulering, knappleiksprising og sosial skjerming.
Ein algoritme set betaling og fordeler oppdrag. Analyser forhandlingsmakt, informasjon og vern utan å late som alle arbeidstakarar er like.
Færre yrkesaktive skal finansiere fleire tenester. Skil ein langsiktig strukturendring frå ein konjunktur og bygg ein gradvis plan.
Prisane har auka raskare enn lønene, medan eksportverksemdene møter svakare marknader. Finn eit oppgjer som balanserer realløn, sysselsetjing og konkurranseevne.
To land investerer like mykje, men får ulik produktivitetsvekst. Undersøk humankapital, institusjonar og kor langt dataa rekk.
Arbeidsløysa er rekordlåg, inflasjonen brei og oljepengebruken aukar. Fordel jobben mellom rente, budsjett og målretta skjerming.
Uvisse, globale sjokk og målkonfliktar testar heile analyseverktøyet.
Eit låginntektsland brukar meir på renter enn helse. Vurder rente–vekst-forhold, primærbalanse, valutarisiko og restrukturering.
Inntektsskilnadene er stabile, men bustad og arv dreg formuane frå kvarandre. Vel mål før du vel fordelingspolitikk.
Fiskarane deler ein bestand med ei uviss tålegrense. Utform reglar som verkar før alle veit nøyaktig kvar den kritiske grensa går.
Kapitalen flyktar frå eit land med fastkurs. Vel mellom rente, reserver og ny valutapolitikk når alle tre mål ikkje kan nåast samstundes.
Ei handelsrute blir stengd, og Noreg manglar kritiske medisinar og mineral. Kjøp robustleik utan å gjere all handel til ein trussel.
Teknologisprang, klimaskade og finansuro treffer samstundes. Revider Noreg 2045-planen med prioriteringar, fordeling og tydelege utløysarreglar.